Vi viser til Bymiljøetaten (BYM) sine forslag til strategi for bruk av byens grønne rom, og vil fremme mulighetene som finnes hos Geitmyra parsellhagelag, og det nyttige samarbeidet med skolehagen på Geitmyra. Vi viser også til innspill fra Aksjonen La skolehagen leve – Vern Geitmyra datert 15.6.2016.
Parsellhagelaget støtter Aksjonen Vern Geitmyra og skolehageledelsen i deres argumenter for å utvikle Geitmyra i kommunal regi. Vi stiller oss også bak forslaget om å ruste området opp til et kommunalt kompetansesenter for økologi og skolehagevirksomhet, jf. nevnte brev datert 15.6.2016.
I mange år var det kun enkelte, som etter avtale med skolehageleder, dyrket egne grønnsaker på Geitmyra. Interessen ble etter hvert såpass stor at parsellhagevirksomheten kunne trenge flere organiserte former. Geitmyra parsellhagelag ble derfor stiftet i juni 2006 og organiserer i dag parsellhageutleie i samarbeid med skolehageleder. Av årsleien på 400 kroner, går 300 kroner går til Oslo kommunale skolehage, og resten hovedsakelig til innkjøp av redskaper til felles bruk. Parsellhagelaget avholder vår- og høstdugnad som et bidrag til å holde fellesområdene i orden.
Parsellhagelaget har ca. 170 parseller. Den lange ventelisten, som teller over 700 interesserte, viser at behovet for parseller i sentrum er enormt. Parsellhagelaget legger imidlertid vekt på å formidle til de mange som venter, at hagen er offentlig og åpen for alle som ønsker å benytte seg av den. Vi viser bl.a. også til at Økologisk hagelag driver en større parsell på området der frivillige er velkommen til å bidra.
Parselldyrkerne kommer stort sett i fra omkringliggende bydeler, og bor i byleiligheter uten hage. Parsellhagene ligger praktisk til og er en viktig trivselsfaktor for disse sentrumsbeboerne. Vi registrerer at parsellhagene betyr mye for de eldre parselldyrkere, for enslige, for mennesker med lav inntekt, for enkelte innvandrergrupper og ikke minst for småbarnsfamilier.
For mange småbarnsfamiliene, som gjerne bor i trange leiligheter, representerer parsellhagene en tumleplass. Etter skoletid på hverdager, og i helgene kommer småbarnsfamiliene. Barna bringer med seg lekekamerater og hagen brukes til både barnebursdager og skoleavslutninger. På den måten bidrar de faktisk til å introduseres flere barnefamilier for Geitmyra.
Blant parselldyrkerne finnes flere første- og andregenerasjonsinnvandrere med kunnskap om dyrking på et høyt nivå. Mellom parsellene møtes kulturer, vennskap dannes og kunnskap utveksles sammen med eksotiske frø og avleggere. Gjennom parsellvirksomheten møtes mennesker med ulik bakgrunn, men med felles interesse for dyrking. Det gjør Geitmyra til en «naturlig» integreringsarena for familier med innvandrerbakgrunn.
Parsellhagene representerer selvsagt ulike ting for ulike mennesker, men blant fellesnevnerne; en sosial arena, rekreasjon, læring, utveksling av kunnskap, utvikling og kontakt med naturen.
Parselldyrkerne, som oppholder seg på området sent og tidlig i det travle sommerhalvåret, bidrar med tilsyn i hangen. Dette beskrives godt i innspillet til Aksjonen La skolehagen leve – Vern Geitmyra og vi gjengir derfor: «Kombinasjonen skolehage» – parsellhage er ideell i den forstand at området brukes av mange mennesker fra tidlig morgen til sent på kvelden, og i alle helger og ferier i hele dyrkingssesongen (april – oktober/november). I dyrkings- og sommersesongen myldrer det av folk i hagen, og portene er åpne fra tidlig morgen til sein kveld både hverdag, helg og i ferietiden. Parselldyrkerne bidrar da i stor grad med tilsyn og vedlikehold av hagen.
Med vennlig hilsen
Adalsteinn Stefansson
Styreleder Parsellhagelaget på Geitmyra